Hvordan Norge blir en spydspiss for renere hav

Dersom vi skal komme raskere i mål med rene hav må vi fange og håndtere avfall på avveie i en koordinert verdikjede tilpasset kilde og arena.

For å få til dette må vi først forstå hvilken type forsøpling vi er på jakt etter; en innkommende eller en utgående. Disse to dimensjonene krever ulik tilnærming for å kunne komme opp med de riktige svarene for konkrete løsninger, behov i verdikjeden og oppryddingsstrategi.

Verdikjeden er et skalerbart rammeverk

Videre må vi sørge for at hele verdikjeden for opprydding finnes. Verdikjeden i Circular Cleanup gir en forståelse for hvilke ledd som finnes i verdikjeden og er et skalerbart rammeverk som, i kombinasjon med innkommende eller utgående dimensjon, gir kontekst til de aktører som ønsker å bidra i opprydding av plast på avveie.

Rammeverket kan appliseres til ulike arenaer og må deretter fylles med løsninger basert på lokale behov.

Strategier for tre arenaer

Vi har sett på denne verdikjeden for tre ulike arenaer; byer, kyst og globalt og tegnet ut strategier for hver av de, med formål om mer effektiv opprydding.

Cities; Hvordan fange forsøpling nær kilden?

Coasts; Hvordan sikre kontinuerlig og effektiv opprydding av kystlinjer?

Global; Hvordan arbeide globalt for å sikre renere kyst lokalt?

I sum utgjør de en mulighet til å gjøre Norge til en spydspiss innen løsninger for renere hav.

Cities; Plastlekkasje fra byer må fanges så nær kilden som mulig!

Så lenge vi bruker plast er det sannsynlig at noe havner på avveie og ender i havet.

Økt urbanisering betyr høyere konsentrasjon av avfall og forsøpling. Byer er ofte plassert nær elver eller kyst med kort vei fra forsøpling til havet via kloakksystemer, elver eller fra bryggekanten.

Det er behov for kontinuerlig oppsamling av forsøpling før det forsvinner til bunns eller ut på havet. Utfordringen ligger i manglende forståelse for hvilke løsninger vi trenger, hvor vi trenger de og hvem som skal bestille de.

Byer har en unik mulighet til å gå foran for å skape disse løsningene med sine korte beslutningslinjer, definerte grenser og stor egeninteresse for miljøhensyn. Og ikke minst, med sin høye befolkningstetthet følger også stor innovasjonskraft.

Med byene i front kan vi akselerere utvikling av økosystemene med løsninger for opprydding.

Målet med strategien er å fange forsøpling nær kilden. Dette vil føre til bedre kildeforståelse og grunnlag for å iverksette preventive tiltak og ansvarliggjør kildene.

Coasts; Rydding av kysten må effektiviseres og profesjonaliseres

Mens vi venter på at verden får kontroll på sin forsøpling vil det være behov for å rydde kystlinjene. Strandrydding er et av de mest effektive tiltakene vi har for opprydding - det rydder, utdanner og er et enkelt utløp for de mange som ønsker å bidra til en bedre verden.

Innsatsen på opprydding må effektiviseres og profesjonaliseres for å sikre kontinuerlig og riktig opprydding under én felles retning.

Med en velutbygd og velutstyrt kystberedskap i Norge, som også har ledig kapasitet, ligger det meste til rette for å skape systemer som kobler på de ledige ressursene og den kompetansen som finnes langs kysten. Med dette som utgangspunkt kan vi skape nye verdikjeder som spiller på lag for å sikre ren kyst hele året.

De profesjonelle langs kysten må ta lederskap og spille på lag med den frivillige innsatsen.

Målet med strategien er å effektivisere opprydding av kysten gjennom profesjonalisering. Dette vil føre til strørre oppryddet volum, bedre forståelse for opphav til forsøpling, og sikre fortsatt frivillig innsats.

Global; Vi må tilby verden fungerende verdikjeder for avfall

Plasten som ender i havet kjenner ingen landegrenser og ender opp med å forsøple kystlinjer langt fra kilden.

Dårlig avfallshåndtering er årsaken til 80-90% av all marin forsøpling, og med økende plastforbruk haster det å få

kontroll på plasten i omløp. Globalt sett er avfallssystemene mangelfulle og ofte preget av korrupsjon, de er i hard konkurranse med naturen - og taper.

Norge har ikke bare egeninteresse i å få kontroll på plastforsøpling globalt, men har også en unik mulighet til å bidra.

For å finne nye måter å bidra på må vi utfordre det etablerte og utforske hvilke muligheter som oppstår ved å utkonkurrere mangelfulle etablerte systemer og samtidig bidra positivt til lokal økonomi og samfunn.

Målet med strategien er å få kontroll på plast i omløp ved å tilby en fullstendig verdikjede. Dette vil på kort sikt hindre mer utslipp av plast og på lang sikt bidra til utbygging av gode systemer lokalt.

Circular Cleanup

Hvordan kan vi skape nye systemer nasjonalt og globalt for å gjøre opprydding mer effektiv, mer lønnsom og mer sirkulær?

Denne utfordringer har vært utgangspunktet til alliansen på 17 aktører i innovasjonsprosjektet Circular Cleanup. Over en periode på seks måneder har alliansen arbeidet sammen for å skape nye svar for neste praksis innen for marin forsøpling.

Hva nå?

Disse tre strategiene er en oppsummering av innovasjonsprosessen og er basert på arbeidet gjort i innhenting av ny innsikt, konseptutvikling og eksperimentering. Nå går arbeidet videre inn i realiseringsfasen hvor de ulike konseptene som er arbeidet med vil følge sine egne løp ut i verden. Noen konsepter vil bli testet, pilotert eller implementert umiddelbart. Andre vil leve videre i nye former eller kreve mer modning og eksperimentering før de kan realiseres. 

Gjennom Circular Cleanup har vi demonstrert potensiale Norge har for å bli en spydspiss i kampen mot marin forsøpling – sammen kan vi skape fremtiden .

Vil du snakke med oss om Circular Cleanup, læring og resultater eller samarbeid? Vi tar gjerne en uforpliktende prat.