Denne problemstillingen har vært utgangspunktet til prosjektgruppen i Matfloken. Over en periode på åtte måneder har prosjektgruppen arbeidet sammen gjennom en innovasjonsprosess for å skape nye svar for mer bærekraftige måltid.
For å kunne spise mer bærekraftig i morgen enn vi gjorde i går, er det viktig å forstå både hva som fører til måltidet og hva måltidet fører til. Vi vet at dersom vi spiste annerledes, og i tråd med kostholdsrådene, så kunne vi spart samfunnet for milliarder. Men dette måltidet må også henge sammen med mat som ikke er i konflikt med naturens premisser, som skaper levende bygder og sikrer adekvat nasjonal selvforsyningsgrad.
Det er ikke enkelt å manøvrere seg i dagens bærekraftsdebatt, og det er en tydelig bærekraftsforvirring hos alle: forbruker, bonde, politiker og produsent. Mangelen på enighet og tydelige svar begrenser mulighet og evne til å mobilisere kollektive løft i riktig retning.
For å rydde i forvirringen og sørge for at det vi spiser i morgen er mer bærekraftig enn det vi spiste i går legger vi frem anbefaling til tre strategier med formål å bidra til en kursendring på dagens matsystemer og sørge for at vi spiser mer bærekraftig i morgen.
I samfunnsdebatten om det «bærekraftige matforbruket» legges mye av ansvaret på forbrukeren. Er det egentlig rettferdig? Dersom vi skal få til de nødvendige endringene i tide kan vi ikke ha et system som er avhengig av at alle forbrukere alltid skal klare å ta de mest informerte valgene for å skulle bli mer bærekraftige. Det er en uforholdsmessig byrde å pålegge den enkelte, og noe vi heller ikke har tid til. Ansvaret for å rydde i informasjonen og legge til rette for bedre valg må i større grad flyttes til den profesjonelle part – til bransjen og matsektoren selv.
Vi må skape verktøy for å flytte kompleksitet vekk fra forbruker, unngå skyttergravsdebatter og ansvarsfraskrivelse, og snakke ut til samfunnet gjennom troverdige stemmer.
Løsningen er ikke så enkel som at vi bytter ut kjøttmiddagen med importerte Beyond Burgers.
Det finnes mengder med detaljert informasjon på hva vi bør spise, men vi spiser det ikke. Likevel ser vi en økende grad av feilernæring i begge ender av skalaen. Mange spiser annerledes av hensyn til miljø, men mangler nødvendige ernæringskunnskap.Det er et behov for å bidra til at de som spiser usunt skal spise sunnere, samt hjelpe de som har adoptert nye matvaner til å oppnå̊ fullverdige kosthold.
Utfordringen for å få til dette ligger i en kombinasjon av manglende motivasjon, manglende evne eller manglende mulighet til å gjøre de bedre valgene hos både forbrukere og servering.
For å møte disse behovene trenger vi å bygge matempati, gi oppdaterte matlagingsevner, og forenkle tilgjengeligheten til et bedre måltid. Dette må gjøres gjennom utradisjonelle kanaler og i større grad aktivt gripe inn i folks hverdag.
Vi ser at vi må spise mer plantebasert mat fremover. Når vi jobber med innovasjoner, er dette blitt en stadig viktigere forutsetning. Vi tror på den utviklingen.
Litt over halvparten av norske forbrukere sier de alltid velger norske matvarer der det er mulig. Det er ikke nok.
Dagens kanaler er ikke gode nok for å inkludere variasjonene i hverken norsk landbruksproduksjon eller produktutvalg, og skaper heller ikke større tilknytning til norsk matproduksjon eller større interesse for norskprodusert mat.
Vi må skape et større marked for mangfold gjennom nye kanaler som er fleksible nok til å fange variasjoner i produksjonen, som skaper større etterspørsel etter lokal mat, og som skaper tettere bånd mellom forbruker og bonde.
Vi ønsker svar på hva forbrukerne vil ha, hva landet vårt kan levere og hvordan våre norske mattradisjoner, naturlige forutsetninger og gårdskultur kan bli en del av det nye.
Disse tre anbefalingene er en oppsummering av innovasjonsprosessen og er basert på arbeidet gjort i innhenting av ny innsikt, konseptutvikling og eksperimentering. Nå går arbeidet videre inn i realiseringsfasen hvor de ulike konseptene som er arbeidet med vil følge sine egne løp ut i verden. Noen konsepter vil bli testet, pilotert eller implementert umiddelbart. Andre vil leve videre i nye former eller kreve mer modning og eksperimentering før de kan realiseres.
En ting er tydelig. Det ligger mye innovasjonspotensiale i å bidra til kursendring for mer bærekraftige måltid og gjennom samarbeid, skape en fremtid mer bærekraftig enn vår fortid.
- En oppsummering av prosjektet, inkludert metodikk, strategier og konsepter, kan lastes ned her
Fremtiden er ikke noe som bare skjer. Den må skapes. Ta kontakt med oss for å høre mer om læring og resultater fra prosjektet!