Matfloken - Hva spiser vi i morgen?

I samfunnsdebatten om det «bærekraftige matforbruket» legges mye av ansvaret på forbrukeren. Er det egentlig rettferdig? Dersom vi skal få til de nødvendige endringene i tide kan vi ikke ha et system som er avhengig av at alle forbrukere alltid skal klare å ta de mest informerte valgene for å skulle bli mer bærekraftige. Det er en uforholdsmessig byrde å pålegge den enkelte, og noe vi heller ikke har tid til. Ansvaret for å rydde i informasjonen og legge til rette for bedre valg må i større grad flyttes til den profesjonelle part – til bransjen og matsektoren selv. 

Vi må skape verktøy for å flytte kompleksitet vekk fra forbruker, unngå skyttergravsdebatter og ansvarsfraskrivelse, og snakke ut til samfunnet gjennom troverdige stemmer. 

Litt over halvparten av norske forbrukere sier de alltid velger norske matvarer der det er mulig. Det er ikke nok. 

Dagens kanaler er ikke gode nok for å inkludere variasjonene i hverken norsk landbruksproduksjon eller produktutvalg, og skaper heller ikke større tilknytning til norsk matproduksjon eller større interesse for norskprodusert mat.  

Vi må skape et større marked for mangfold gjennom nye kanaler som er fleksible nok til å fange variasjoner i produksjonen, som skaper større etterspørsel etter lokal mat, og som skaper tettere bånd mellom forbruker og bonde. 

Disse tre anbefalingene er en oppsummering av innovasjonsprosessen og er basert på arbeidet gjort i innhenting av ny innsikt, konseptutvikling og eksperimentering. Nå går arbeidet videre inn i realiseringsfasen hvor de ulike konseptene som er arbeidet med vil følge sine egne løp ut i verden. Noen konsepter vil bli testet, pilotert eller implementert umiddelbart. Andre vil leve videre i nye former eller kreve mer modning og eksperimentering før de kan realiseres. 

 En ting er tydelig. Det ligger mye innovasjonspotensiale i å bidra til kursendring for mer bærekraftige måltid og gjennom samarbeid, skape en fremtid mer bærekraftig enn vår fortid.